Rosie

Så var det Rosie jenta mi da. Hun kommer i fra en av de store og beste oppdretterene i Wales. Via Danmark og så til Norge - drektig med en sønn av Samson. Fikk et flott hoppeføll.
Ved nyttår havnet hun her. Jeg viste at hun var "vanskelig" men tenkte som så at noen mnd i lag med flokken ville gjøre underverker.
Man kan lure litt på hva Rosie har vært i gjennom før hun kom til Norge. Jenta er rett og slett livredd. Samtidig er hun veldig inteligent. Et av de største problemene med henne er at hun skjønner at så lenge hun holder seg borte i fra menneskene, ja så slipper hun at de kan fine på å presse henne og presangtere henne for nye ting. Flagrende plastikk, traktorer og andre ting hester pleier å reagere på blunker hun ikke over en gang - så lenge det ikke er et menneske som samtidig er i nærheten av henne.
Jeg har allerede brukt mange timer i sammen med henne. Målet er å få henne til å stole så pass på meg at hun reagerer med å fryse og stå i ro når vi møter på nye ting. Noen ganger her hun vært så redd at hele hesten ristet - jeg har aldri sett maken.
Var veldig spent på hvordan det skulle gå å slippe henne på beite. Gikk fint å fange henne og ta på grime i luftegård - men på et stort beite - der hun ikke vil være med inn for å få mat blir det jo helt annerledes.
Så nå trener vi. Flere ganger for dagen. Jeg roper - og Rosie kommer i full fart for å få en brødbit. Jeg får så vidt lov å klappe henne og ta henne i grimen. Dette kommer nok til å ta hele sommeren.
Se her hvor skeptisk hun er når jeg hadde Maia med meg på beitet. Det positive er jo at hun faktisk går bort og undersøker i steden for å bare løpe sin vei. Jippi, fremskritt!


Rosie kommer nok til å bli her på Maurland. Jeg ser en enorm og veldig givende utfordring i henne. Og jo mer tid vi tilbrineg sammer, jo mer overbevist blir jeg om at den dagen jeg får tilliten hennes - ja da vil jeg ha en helt unik hest.

- Mona -